Desinfisering eller desinfisering - hva er forskjellen?
Vi lever i en usikker tid, med en pandemi som dominerer hverdagen. Ettersom riktig rengjøring reduserer spredningen av koronaviruset COVID-19, er det mer fokus på kraften i det rene enn noen gang. Et av de mange spørsmålene som reises, er: Skal vi desinfisere eller desinfisere?
Først og fremst, hvordan sprer COVID-19-viruset seg?
På nåværende tidspunkt ser det ut til at koronaviruset hovedsakelig sprer seg fra person til person. Dette kan skje når mennesker er i nærkontakt med hverandre. Når en smittet person hoster eller nyser, produseres det dråper. Disse dråpene kan inhaleres eller havne i munnen eller nesen til personer i nærheten. Dette forklarer hvorfor sosial distansering er så viktig.
En annen måte koronaviruset sprer seg på, er gjennom kontakt med infiserte overflater eller gjenstander. Det er mulig for en person å få covid-19 ved å berøre en overflate eller gjenstand som har viruset på seg, og deretter berøre sin egen munn, nese eller øyne.
Hvor lenge kan viruset overleve på ulike overflater?
- 3 timer i luften
- 4 timer på kobber
- 24 timer på papp
- 48-72 timer på plast og rustfritt stål
Rengjøring og hygiene er selvsagt viktig. Vask hendene med vann og såpe i minst 20 sekunder hver gang du har rørt ved noe utenfor hjemmet (også når du mottar pakker).
Hvorfor grunnleggende rengjøring ikke holder lenger
Det er viktig å merke seg at grunnleggende rengjøring av en overflate (fjerning av støv, skitt og rusk) fortsatt innebærer en risiko for krysskontaminering. Uten riktig rengjøringsutstyr og -midler kan du spre sykdommer i fravær av bakteriedrepende midler. Det anbefales at man først fjerner synlig smuss og deretter desinfiserer eller desinfiserer.
Når bør vi desinfisere?
Desinfisering er et steg opp fra rengjøring. Det fjerner opptil 99,99 % av skadelige bakterier på mindre enn 30 sekunder og reduserer risikoen for infeksjon. Desinfisering er ment å redusere, ikke drepe, forekomsten og veksten av sopp, bakterier og virus.
Generelt sett er det best å velge desinfisering til rengjøring av overflater som (vanligvis) ikke kommer i kontakt med farlige bakterier, eller overflater som det er bedre å la være å bruke en sterk kjemisk behandling. Derfor brukes desinfisering ofte til kjøkkenredskaper, overflater for tilberedning av mat og gjenstander som barn kommer i nærkontakt med, for eksempel leker.
Når bør vi desinfisere?
Desinfisering dreper alle bakteriene på overflater og reduserer risikoen for kontaminering ytterligere. Men mens desinfisering tar opptil 30 sekunder, tar desinfisering ofte mye lenger tid (sjekk kontakttiden til rengjøringsmidlet du bruker).
Desinfeksjon er best egnet for områder med mye berøring, for eksempel dørhåndtak, fjernkontroller, lysbrytere og tastaturer (merk at det anbefales å rengjøre en telefon med mikrofiber for å unngå å skade skjermen). Det anbefales alltid å desinfisere overflater og gjenstander som kommer i kontakt med kroppsvæsker, som sykehusrom, sanitærrom og sanitærmøbler (f.eks. toaletter, vasker og dusjer).
Desinfisere eller desinfisere?
Kort fortalt har både desinfisering og desinfisering som mål å redusere krysskontaminering ved å drepe bakterier på overflater. Desinfisering dreper flere bakterier enn desinfisering og er derfor litt mer effektivt, spesielt når det gjelder virus og sopp. Uansett hvilken metode du bruker, må du ikke undervurdere kraften i renhold.
